Puer

Et flertall på Stortinget går inn for et forslag som innebærer at norske skoler må tilby skolegudstjenester. Forslaget fra KrF har fått støtte fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.
Utdanningsforbundet advarer politikerne mot å vedta en lov som kan gripe direkte inn i skolens faglige frihet.

Nestleder Ann Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet mener en slik lov vil gripe inn i rektorenes faglige skjønn.

– Dette vedtaket om et pålagt tilbud om skolegudstjenester i skoletiden innebærer en politisk overstyring av det profesjonelle skjønnet som rektor er satt til å utøve i tråd med opplæringsloven. Det er ikke bra at politikerne overstyrer på denne måten, sier hun ifølge Utdanningsnytt.

Ifølge henne er det allerede gode regler som regulerer hvordan skolene kan håndtere slike arrangementer.

– Kristendommen er en del av kulturarven
KrF mener derimot at skolegudstjenester er en viktig tradisjon i norsk skole.

Partiets representanter har pekt på at kristendommen har hatt stor betydning for norsk språk, kultur og høytider – og at elevene bør få oppleve dette i praksis.

– Kristendommen har preget språket, høytidene og verdiene våre. De må få oppleve tradisjonen i praksis. Lite er mer inkluderende og samlende i løpet av et skoleår enn nettopp skolegudstjeneste.

Samtidig understreker Utdanningsforbundet at skolene allerede kan tilby gudstjenester dersom de ønsker det.

Det finnes også klare regler som gir elever rett til fritak dersom de opplever deltakelsen som religiøs utøvelse.

Frykter mer detaljstyring
Også kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttrykt skepsis til forslaget.

Hun mener en lovendring kan få konsekvenser som ikke alle har tenkt gjennom.

– Forslaget vil gi kirken anledning til å bestemme innholdet i fellesskolen. Den lokale kirken bør ikke kunne diktere innholdet i skolens aktiviteter. Heller ingen andre tros- eller livssynssamfunn bør ha myndighet over den norske fellesskolen.

Nordtun har også påpekt at dersom kristne gudstjenester skal sikres gjennom lov, må også andre religioner behandles likt.

Mener elever utenfor blir glemt
I dag har elever rett til fritak fra aktiviteter som oppleves som religiøs praksis.

Men ifølge Utdanningsforbundet fungerer ikke dette alltid i praksis.

Lorentzen mener mange elever som velger fritak, ikke får et likeverdig alternativ.

– Vi vet at mange steder får ikke elever som ikke deltar i skolegudstjenester, et reelt likeverdig alternativ. Det er et problem politikerne ser ut til å ta lett på.