Puer

“Kjære venner og følgere. Når dere leser dette innlegget, er jeg på et helt annet sted. Jeg har reist videre til et nytt nivå.

Det er vanskelig å ta farvel med dere, fordi det har betydd utrolig mye for meg å få dele livet mitt med dere. Alle meldingene dere har sendt om hvordan jeg har kunnet hjelpe dere, har gjort hele min egen reise verdt kampen.

Nå har jeg sluppet taket i livet på jorden og er et annet sted. Et sted jeg har vært nysgjerrig på og lengtet etter, men som jeg samtidig helst ville vente med å besøke. For nå har jeg også måttet forlate dem jeg elsker aller mest.

Bekymringen min for familie og venner har vært enorm. Men når jeg først er borte, begynner deres vei videre, og da kan jeg ikke lenger endre noe.

Likevel ønsker jeg å tro at jeg bare er en millimeter unna. At jeg fortsatt er nær, selv om jeg ikke lenger er synlig.
Jeg vil tro at jeg fortsatt er hos dere.

Mitt ønske er at søsteren min overtar denne kontoen. Nå er det hennes ord som skal få leve videre her. Jeg håper tekstene mine blir bevart og ikke forsvinner. Kanskje blir det en bok en dag. Kanskje noen velger å samle ordene mine og gi dem videre i mitt navn – sammen med familien min.

En arv til barna mine. En gave til dere.

Nå har jeg fløyet videre til et annet sted. Du eier fortsatt livet ditt. Bruk den korte tiden du har her på noe som betyr noe.

Takk for at du har vært en del av reisen min – på den ene eller den andre måten.

Jeg elsket livet. Nå skal jeg passe på dem jeg er glad i fra et annet sted, og gjøre alt jeg kan, herfra.

Hva er det beste som kan skje?